Det siste halvannet året har vært merkelig for min del.
Jeg
mistet den viktigste personen i mitt liv, mai 2010.. Min helt, min klippe.
Bestefar <3
Hadde et usynlig bånd vi to..
Og det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på han..
Masse problemer kom også knusende mot meg, dårlig økonomi, dårlig jobb, grå og triste dager, og mistet "The love
of my life".
Depresjoner. Kjærlighetssorg. Det psykiske går ut over det
fysiske, ingen næring! Så kiloene minske hver eneste dag. Gråter ustanselig. Kan plutselig ut av intet, bryte ut i tårer.
Dette er ikke et innlegg hvor jeg vil at noen skal synes synd i meg.
Jeg er i et humør, hvor jeg føler et behov for å fortelle.. Om "The darkest days of my life", om jeg kan få si det sånn.. Jeg er mutters alene,
ansvaret for meg selv og min lille prinsesse. Har ikke familie boende nærme.
Jeg kan gå en hel dag uten å åpne kjeften og prate med et eneste menneske. Jeg
HATER å være svak.
Mange ganger har jeg følt at det er bare å gi
opp.. Livet er ikke enkelt, man lærer og erfarer, vokser seg sterkere og
klokere.
Jeg er sta. Vil greie meg selv. Helbrede meg selv.
Sutre meg her, og sutre meg der. Hjertesorg er IKKE noe
man skal spøke med. Man kan faktisk dø av det. Jeg har blitt så redd når jeg har
sett hva det kan gjøre, man blir seg selv så ulik! Ord fra andre, blir så ubetydelige..
Det finnes ikke en oppskrifts-bok, eller fasit der alle
problemer kan fikses?? Man må vel egentlig gå dypt inni seg selv, bite sammen
tennene. Get a grip on yourself, og kick ass! Smertestillende for denne smerten finnes ikke.
I`ll be there!
Enkelte engler løfter deg opp, gir deg ikke lov til å gi opp!
And that lifts me from the dark, and makes me stronger!
!
Bare å komme inn t bya å henge me oss :-D vi tek imot dokker!:D
SvarSlettAaaawwww, det er godt å høre :)
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg ville bare si at du virker som en flott og sterk dame med pågangsmot! :)) Vi er nok mange som beundrer deg og finner motivasjon fra deg! Lykken vil snu den dagen du minst forventer det! ;) Masse lykke til videre!! :))
Åh, Bestefar.. Kjenner savnet jeg også innimellom.. enda kjente jeg han ikke så godt som du, men de der besteforeldrene der er helt fantastsik! Blir tur til sommeren når skole stresset er borte har jeg tenkt :)
SvarSlettHar også følt det litt som deg innimellom, heldigvis har jeg fremdeles kjæresten min på siden. Men selv om, så føler jeg meg ofte tom og alene. Jeg har dyrene og treningen for å gjøre noe annerledes og får å slippe å "tenke". Du er jo en sterk dame :D Du klarer alt du vil virker det som! Blir så glad av å lese dine blogginnlegg - er så herlig å se fremgang :D
Kjære Anita, tusen takk for den utrolige støtta, og flotte ord.. :) Hjelper virkelig i tunge stunder :) :)
SvarSlettMarlene, hodet har tenkt på høygir, en forbannelse jeg har.. Veldig trist å miste Bestefar, men savnet etter kjæresten, bestevennen, treningskameraten min, er et daglig savn. Alle de små tingene som er daglige, får meg aldri til å slutte å savne han :(