Deff = ingen dans på roser

Du har kanskje lest om maaaaange fitnessfolk som har sagt at deffeperioden deres gikk helt greit, det var ingen problemer for dem og bla bla bla..

Vel, her hos meg får du ingen solskinnshistorie. Du får hver tanke,hver en lille detalj.. Hva som skjer oppi hodet.

Faktisk, blir man veldig "lightheaded" man blir glemsk og dum rett og slett! "Hey, hvor er mobilen min, hvor la jeg bilnøklene mine." 

Går i feil rom, stoppe opp, "hva VAR det jeg var på vei for å gjøre?!"

Man blir SIIIINNSYKT kritisk til seg selv!

Jeg må bare slutte å se på andre fitnessfolk og bloggere. Jeg føler meg som ei lita lus som ikke har noe med dette å gjøre. 

Takk og pris for den gode støtta jeg får, formbilder jeg har av meg selv osv.

Trøtt, bortsjiplet av rutina mi :(

Dette ER en ekstremsport, man skal presse kroppen til å ligge langt langt under fettprosenten den skal ha.

 Og væske. 

Hele kroppen består av væske, men oppå scena der, skal du være TØRR! 

Og jeg tør ikke engang tenke tanken på å gjøre så mye arbeid, for så å ikke bli fornøyd med seg selv!

Det er HUNDREVIS, bare her i lille Norge, som driver med dette, år inn, år ut. Og ikke halvparten kommer opp i lyset engang!!!!! 

Jeg føler jeg har et stort press på meg. Jeg VIL bli bra, jeg vil bli lagt merke til, jeg vil bli stor oppå den scena jeg. 

Men skal man være litt forsiktig, for å ikke bli skuffa?? Nei faen heller! 

Om jeg kommer HALVVEIS i den formen som de fleste oppå der er, kommer jeg til å bli så stolt av meg selv, du aner ikke engang!!!

Man blir fort skuffa av seg selv.. 

Bare det blir ETT lite unnvik i timeplana mi- og den er ganske strikt og fullstappa- så blir jeg deppa hele dagen! 

Jeg GLEDER meg til hver kveld, da jeg kan kjenne søtsmaken av eple i havregryna mi! Hvem ville trodd at HESTEFòR smaker så godt. Skal aldri undervurdere dette herremåltidet EVER again!

Ja, ett gram er ett gram for mye..!

Herrefred- å- bevare- mæsjæl. Brød er så godt det! Skriver opp brød i "mat jeg liker og frister meg akkurat nå"- boka mi..

Bare det å lukte på "vanlig" mat, går gjennom hele kroppen og sjelen min- det lukter så godt! 

Idag var den første dagen jeg KJENTE den lille savnen av brød, noe så enkelt som BRØD! 

Å herregud, bare en bitteliten sjokoladebil hadde vart timesvis! Men nei, jeg holder meg sta og egen jeg. 

Det kommer til å bli så verdt det, ikke sant? Og hvor lenge varer nytelsen av sjokolade- helt sikkert ikke like lenge som nytelsen som å nå DRØMMEN sin ;)

Neida, jeg angrer ikke et sekund, dette er en erfaring jeg har LENGTET så lenge etter, men vit det, at her er det ingen kjære mor, her kommer matmonsteret i meg frem og forteller.

Dessuten Strongwoman i meg. 

Jeg blir veldig lei meg faktisk, fordi jeg ikke kan trene like hardt og tungt som det jeg er vant til. 

Er blitt en liten fjott jo! :O Den store sterke STRONGWOMAN, har blitt ei lita svak jente.. 

Kjedelig!! 

Liker å være bøff, bøffeste jenta.. 

Fra big girl, til sweet fit..

Men for all del, kommer ikke til å være lei meg om jeg greier å fullføre deffen min ;)

Skal bli fint å SE hva som skjuler seg under huden min, hva jeg kan forandre, og bygge mer på, osv. 

Dette bildet på facebook ga meg SKIKKELIG motivasjon:

Kriztina Nordahl

Kroppen er vidunderlig, og vi kan formen den akkurat slik vi vil :D

Jeg er så glad for at jeg har trent så mye som jeg har gjort. Spist så sunt jeg har gjort. Gått alle milene. Løfta alle kiloene..

For en utvikling gjennom årenes løp, er det noe å angre på egentlig?! :D

Et menneske, en kropp, en viljestyrke, men my gosh hvilke muligheter!!

Du KAN om du bare VIL <3

Natta natta fra meg og Stinky