Diettdag 18

Oi, tida går treigt, dagene "rykker stadig frem i køen"

Jeg føler at jeg står stille, men også at det ikke er nok tid!

Men nå er jeg mer forberedt psykisk, 

og med tanke på bikini- bare å få den i boks er helt fantastisk!

Herregud, nå må jeg skjerpe meg. Det gjelder ikke om liv for pokker.. 

Jeg vil bare være god, se bra ut- men inni mitt lille hode, er jeg ikke det! 

Pust inn- pust ut.. Jeg vil erfare, prøve, finne ut, hvordan dette sirkuset er, ikke sant. Hoppe ut i det.. 

Lille meg, alene her ute i bondelandet, skal ut dit i den store verden- all by my self- jikes..

Nydelige bikinien min- Kjøpte brukt- sparte TUSENVIS av kroner på det..

Hadde den på for første gang i går.

Prøvde en såkalt T- walk. Følte meg helt dum, og teit.. 

Jeg er så blank som det går an å bli- er dette noe jeg kan lære meg å trives i? 

Eller er jeg en GymRat, vil løfte tungt skrot, være STOR, trene som en MANN, bruke store baggy pants? Føler meg skjør, og naken i den bitte lille bikinien..

Og sprade i høyhælte sko. 

EN TING ER SIKKERT: 

Om jeg ikke sklir og tryner med de høyhælte skoa, ja så er det steike hakke meg et mirakel!

Det der så enkelt ut, å sprade oppå scena, vise frem goodsa sine. 

Men i helvette heller..

Bare det å PRØVE å stå rett, er vanskelig. Bena samlet, ut med vingene, breie seg ut, men se naturlig ut. Det skal være skjønnhet og glans..

Føler meg som en person, i en annen dames sko..

Voks God Dammit!